|
|
Nyhetsarkiv
| Litt mer om snøgjess -
10.05.2008 |
I minimum 13 år er det nærmest årlig blitt
observert snøgås på
vårtrekket i Adventdalen på Svalbard. Det har vært to fugler i lag,
samt en singel snøgås som har hatt tilhold i lag med kortnebbgjessene.
De to fuglene er tidligere blitt tolket som et par snøgås, siden det
ene individet er merkbart mindre enn det andre. Vårvinter 2005 ble
“snøgåsparet” fanget og ringmerket i Danmark. Da viste det seg at det
faktisk var en voksen hann av nominatrasen (Chen c. caerulescens)
- den minste - og underarten (Chen
c. atlanticus)
- den største (disse er svært like). Disse individene har i all
hovedsak tilhold i lag med kortnebbgås når de besøker Trøndelag både på
høst- og vårtrekk.
De første snøgjessene ble sett på Svalbard
for over 100 år siden og det er ikke så usannsynlig at snøgjess fra de
ville bestandene på Grønland og videre vestover kan ankomme Svalbard.
Det er ikke mange år siden, det ble sett en flokk på ca 10-15 snøgjess
på Svalbard. Snøgåsa er verdens mest tallrike arktiske gåseart og
teller flere i antall enn alle de øvrige artiske gjessene tilsammen.
Siden de hekker på Grønland (et “steinkast” fra Svalbard, for ei gås),
er sannsynligheten stor for at det dukker opp snøgjess på Svalbard som
stammer fra ville bestander.
De to ringmerkede hann
snøgjessene ble sett samme dag i Nord-Trøndelag som observasjonen av to
snøgjess på Svalbard (se nyhet 30.04.2008), så det er heller ikke disse
som har dratt nordover. |
To snøgås i lag med kortnebbgjess i
Adventdalen 13. mai 2007 (Foto: Stig Hammer).
|
| (GB, 10. mai 2008) |
|
| Snøgjess i Adventdalen
- 30.04.2008 |
I går så Stig Hammer to store hvite fugl på
norsiden av Adventdalen.
Etter nøye undersøkelse kom han fram til at det var to snøgjess. Det er
dermed de første gjess som ble observert på Svalbard i år! Isfjord
Radio hadde meldt at de hadde hørt gjess ikke så lenge siden og det er
nok mulig at det nettopp var de to snøgjess de hadde hørt.
Det kan også leses på www.pinkfoot.net
at det har blitt observert to snøgjess i Nord-Trøndelag på fredag, 25
april. Det er 2 individ med metallring og er kjent fra andre år. Også i
Adventdalen har to snøgjess blitt observert de siste årene, men da var
de alltid sammen med kortnebbgjess.
|
En av de to snøgås som ble sett i
Nord-Trøndelag den 25. april (Foto: Halvor Sørhuus).
|
| (CEH, 30. april 2008) |
|
| Se
etter fargemerka
polarmåker! - 14.04.2008 |
I fjor ble det ringmerket 134 polarmåker på
søppelplassen i
Longyearbyen. Disse fikk alle i tillegg til stålringen en plastring av
rød farge med to hvit bokstaver på den andre foten. Med kikkert vil det
på ikke altfor langt hold være mulig å lese av bokstavene på
fargeringen. På nettsidene til LoFF finner du merkelistene som
forteller når den enkelte fugl ble fanget og merket slik at du selv kan
finne ut når den fuglen du nettopp så ble fanget og merket. Mandag 14.
april ble den første avlesingen rapportert. Stig Hammer leste av Rød
RF. Denne polarmåken ble ringmerket på Søppelplassen 21. august i 2007.
Har du lest av farge og bokstaver på en polarmåke, send en epost
til boff@online.no eller fortell dette til en av LoFF’erne i
Longyearbyen. Poenget med hele merkingen er at det rapporteres når
fuglene blir sett. Dermed får vi mer kunnskap om hvor de polarmåkene
som er ringmerket, oppholder seg. Den enkelte som melder fra om slike
obervasjoner mottar en pins laget av LoFF. I 2008 er motivet på årets
pins ismåke.
|
Ringmerket polarmåke med koden 'rød SP'
(Foto: B. Frantzen).
|
| (BOF, 14. april 2008) |
|
| Arbeidsrapport for
ekspedisjonen til Sørkapp i høst 2007 er online - 13.04.2008 |
| Endelig er arbeidsrapporten 3 - 2007
"Sørkapp høst 2007" klar. Du
finner den under 'Rapporter' i menyen til venstre. Rapporten beskriver
faunaregistreringer og ringmerkingsresultater fra ekspedisjonen i
september 2007.
|
Leiren ved laguna på Sørkappøya (Foto:
C. Hübner).
|
| (CEH, 13. april 2008) |
|
| Lynvingen TZZ and
Donald DUC - 12.04.2008 |
Longyearbyen Skole har adoptert to
hvitkinngjess som ble utstyrt med
satellitsendere i vinterområdet i Skotland. Elevene har gitt dem
navnene Lynvingen og Donald og skal nå følge med på nettet når de to
gjess skal reise opp hit. Alle gjess som er ringmerket i Skotland har
en oransj ring på beinet. Det gjelder også Lynvingen og Donald. Om du
ser en hvitkinngås med oransje ring vær derfor ekstra oppmerksom og
sjekk om du kan se en liten ryggsekk med antenna. Gjerne meldt fra hvis
du ser dem, da blir både elevene på skolen, LoFFere og ringmerkere
(Wildfowl & Wetland Trust) glade!
Les mer om prosjektet og følg gjessene på nettet: http://www.wwt.org.uk/tracking/266/barnacle_goose.html
|
Gåsen Braveheart med satellitsender sett
ifjor høst nær Svea.
Senderen med antenna er markert på det lille bildet (Foto: M. Bjerrang).
|
| (CEH, 12. april 2008) |
|
| Tadaa! - 04.04.2008 |
Da ble første snøspurven observert - Per Einar Krokan fikk besøk av
denne karen på fuglebrettet sitt!
Det ryktes også at alkekongene er tilbake - Cecilie von Quillfeldt har
sett første flokken i Longyeardalen.
|
Første bevis at det snart blir vår
(Foto: P. Krokan)
|
| (CEH, 04. april 2008) |
|
| Når sola kommer tilbake
- 17.03.2008 |
Nå som sola er tilbake, blir det igjen
lettere å observere fuglene.
Polarmåkene er tilbake på kloakkutløpet, teistene svømmer i delta'en og
Mikael har sett årests første to ismåker i fjorden 4. mars! Hvem
oppdager første alkekonge?
Husk at vi har en fenologiaksjon - du kan laste ned skjema'et 'Det våres'
og registrere de første fugl, planter du ser. Du kan også rapportere
alle andre naturobservasjonene. De som sender inn skjema med
faunainformasjon får en pin som premie (2008: ismåke). |
Delta'en av Adventfjorden er en god
plass for å observere fugl (Foto: C. Hübner)
|
| (CEH, 18. mars 2008) |
|
| Nå kan du følge 15
ismåker på nettet - 15.12.2007 |
| Norsk Polarinstitutt (NP) og 'Arctic and
Antarctic Research Institute'
(AARI) i St. Petersburg har i sommer satt satellittsender på 18 ismåker
- 10 på Svalbard og 8 på Frans Josef Land. Fra 15 av de 18 sendere blir
det mottatt gode signaler og nå har forskergruppen lansert en nettside
hvor man kan følger fuglene på deres ferd gjennom vinteren. LoFF jobber
tett sammen med forskerne når det gjelder ismåker i nærområdene av
Longyearbyen, Svea og Ny-Ålesund.
|
Følg ismåkene på
migrasjonen:
www.ivorygull.npolar.no/ivorygull/
|
| (CEH, 15. desember 2007) |
|
| Har
du lagt kikkerten på
hylla for sesongen? - 09.12.2007
|
| Ta den frem igjen! Det er fugl på Svalbard
året rundt og det krever
bare litt tilrettelegging og fleksibilitet for å kunne fortsette med
fuglekikking også i mørketiden. Her i Longyearbyen er det midt på den
svarteste vinteren gjort mange spennende observasjoner av uvanlige
arter. Det er også gjort registreringer som har tilført ny kunnskap om
levevaner og adferd til de mer vanlige artene på Svalbard.
|
Flokk av teist i mørketida - desember
2006 (Foto: Stig Hammer)
Rapportere fugler i mørketiden: www.svalbardbirds.com
!
Les mer om
fuglekikking i mørketiden her
|
| (MB, 09. desember 2007) |
|
| Besøk i mørketiden -
25.11.07 |
| Lørdag ettermiddag oppdaget Mikael
Lagerborg og Signe Kirkemoen en
gulnebblom ved Bykaia. Den oppholdt seg ganske lenge i området og var
fint å observere pga belysningen på kaia. Gulnebblom er en sjelden
gjest på Svalbard og dette er andre mørketidsobservasjonen av denne
arten.
|
Gulnebblom i mørketiden og lett snøvær
(Foto: B. Frantzen).
|
| (CEH, 25. november 2007) |
|
| Isfugl? - 03.10.07 |
Isand og isrype* er kjent for de fleste på Svalbard, men har nå også
den riktige isfuglen dukket opp på Svalbard?
Ved en tur langs brinken på Adventelven i midten av September ble
det oppdaget et fuglereir i en liten jordhule i en elvebrink. De må
sies at på Svalbard er dette en noe uvanlig måte å plassere et reir på.
|
Brinken på Adventelven med den bebodde
jordhulen (markert med pil; Foto: M. Lagerborg).
|
| Mine assosiasjoner gikk direkte til
isfuglen som jo graver ut små huler
i sand eller jord, oftest i elvebrinker, men da med en ganske lang gang
som leder inn til selve reirhulen. Vi skjønte jo direkte at det måtte
være et snøspurvreir, noe som ble bekreftet da jeg så på bomaterialet i
reirskålen: lag på lag med reinsdyrhår og noen små hvite fjær formet i
en perfekt halvkule. Reirskålen var ca 15 cm vid og like dyp, foret med
mange lag og trolig brukt gjennem mange sesonger.
|
Jordhulen med reir. Utsnitt: Nærbildet
av reiret (Fotos: M. Lagerborg). |
Snøspurven kan være nokså opportunistisk i
valget av plass der den
bygger sitt rede, det ser vi tydelig i Longyearbyen der spurvene bygger
der de finner noe passende: sneskutere, biler, rørkasser etc.
Ute i terrenget finner vi den vanligvis i og under stenskrammel og ur.
Langs taubanen er det stor succé med de spesiallagde fuglekassene. At
den hekker i jordhuler er nok mindre vanlig! Dette reiret har riktignok
ikke noet trangt hull eller gang inn til selve redet slik som
sandsvalen og isfuglen graver, men har en mer åpen løsning, Åpningen
ligger dog så høyt at det er umulig for rev og måker å komme til.
Vi kan ikke se bort fra at reirhulen opprinnelig kan være
menneskeskapt; det var mange fotspor og andre spor etter aktivitet
(avdekket en profil og tatt jordprøver?).
*) havelle og ismåke
|
| (ML & SK, 03. oktober
2007) |
|
| Ryper i høst - 30.09.07 |
|
Rypene i Svea er allerede godt på vei til vinterdrakt. Her er det noen
fine bilder som Mathias Bjerrang tok.
|
 
 
|
| (MB & CEH, 30.
september 2007) |
|
| Besøk som ingen så ...
- 21.09.07 |
|
En isbjørn ruslet forbi hundegården for ca 3 dager siden. Anders Åslund
tok dette bildet av fotavtrykkene i leira. |
|
| (BOF, 21. september 2007) |
|
| Første resultater fra
Sørkapplandet - 14.09.07 |
| I perioden 1. - 9. september ble det
observert 37 fuglearter i området
Sørkappøya, Øyrlandet og Sørkappflya. I tillegg ble det ringmerket
blandt annet 802 fjæreplytt og to medlemmer av LoFF utdannet i
ringmerking. Vi kan fastslå at turen var en full suksess!
|
Deltaker på Sørkapplandet expedisjonen
2007 inkl. lett bagasje.
Fra venstre: Arild Espelien, Per Krokan, Christiaane Hübner, Oddvar
Hagen, Kjell Mork Soot, Sigurd A. Hovde, og Georg Bangjord (Foto: B.
Frantzen).
|
Les mer her: www.svalbardbirds.com
og her: Mens vi
venter.... |
| (CEH, 14. september 2007) |
|
| Spekkhoggerens angrep -
14.09.07 |
| På tur med MS National Geographic Endeavour
sommeren 2007, ble vi 7.
august oppmerksom på breaching whales i overflaten på drop-punktet til
dyphavet noen nautiske mil vest for Danskøya.
|
|
| Da vi nærmet oss, ble vi etterhvert klar
over at det var en flokk med
spekkhoggere- mellom 7 og 10 stk samt en vågehval. Dette viste seg å
være en av naturens sterke skjebner som kom til å spille seg ut rett
ved siden av skutesida for båten. Disse spekkhoggerne var i ferd med å
drepe vågehvalen, og det ble etterhvert mye spor etter
spekkhoggertenner på vågehvalen.
|
|
| Jaktmetoden som spekkhoggerne brukte var å
utmatte hvalen med å ikke la
den slippe opp til overflaten for å puste. Flere ganger når den kom opp
til overflaten, la spekkoggerne seg oppå hvalen og presset den ned. I
tillegg gikk de til direkte angrep på hvalen, noe tannmerkene over
kroppen viser tydelige tegn på. Det spesielle var at på slutten gikk de
til angrep rett inn i kjønnsorgan-åpningen - noe bildene her viser. |
 
|
Ombord på båten hadde vi personell med
kompetanse på hval, og dette var
noe de aldri har sett før. Om dette da er en vanlig måte å angripe hval
på, er vi usikre på.
Etterhvert begynte hvalen å vise tegn på utmatting. Den hadde også
begynt å få store flenger i siden, noe som ble strørre etterhvert som
spekkhoggerne fortsatte å rive i disse flengene. Vi så aldri
avslutningen, annet enn at vi skjønte at vågehvalen måtte ha gitt opp
for overtaket som spekkhogger-flokken hadde. Den forsvant fra
overflaten, og det kom noen få biter med spekk opp på overflaten. Det
ble ikke særlig rester etter hvalen på overflaten, men vi hadde dårlig
tid så vi ble ikke lenge i området etter at hvalen forsvant fra
overflaten. |
|
MS National Geographic Endeavour har aldri
før sett spekkhogger rundt
Spitsbergen før, og da i tillegg få se en hel flokk spekkhuggere som
angriper en vågehval med suksess var selfølgelig rett og slett flaks.
Vi må uansett takke Richard White som satt i "kråkereiret" og oppdaget
dette gildet. At vi kom noe forsinket til kai i Longyearbyen var noe vi
ikke var særlig lei oss for, så lenge alle rakk flyet. Og vi var alle
enige om at det hade vært en fin tur...
Fotos av Jon Portis, Dean Gushee og Kenneth Monsen
Tekst av Kenneth Monsen (KM)
|
Hvalspekk - et velkommen måltid for
havhestene i nærheten. |
| (KM, 14. september 2007) |
|
| Godzilla i Adventdalen! |
|
Ifølge satelittkartet som viser bevegelser av 11 hvitkinngjess med satellitsender
er en av dem - Godzilla - kommet til innerste delen av Adventdalen! Nå
gjelder det å komme seg ut og svare på følgende spørsmål:
|
Hvor mange unger har han med
seg?
Er partneren ringmerket?
Hvem finner ham først? Kappløpet er i
gang!
Godzilla i Skottland med ryggsekken som
han tok med seg til Svalbard (Foto: L. Griffin).
|
| Godzilla har på seg en oransj ring med
koden DAN. Da den ble observert
i vinterområdene var han parret til en hunn med oransj ring (CYP). Det
er relativt lett å få øye på antenna - en mørk strek som stikker ut
ryggen. |
| (CEH, 22. august 2007) |
|
| Fjæreplytt
med flagg
|
| I juni 2006 ser den finske
amatørornitologen Jukka Hintikka en
fjærplytt merka med gult flagg i fjæra i Longyearbyen. En del
korrespondanse med forskjellige fuglefolk ga oss ikke noe svar på hvor
eller når den ble merket. I juni 2007 ser så Stig Hammer en til plytt
med samme type merking. Etterforskningen blir tatt opp på ny, og nå har
vi fått svaret!
|
Fjæreplytt med flagg (Foto: Colin Corse)
|
Men først en liten bakgrunn:
Fjæreplytten er den vanligste vaderen på Svalbard; NP anslår at det
hekker mellom 2000-10 000 par her oppe. Fra ca 20 mai og ut juni og på
høsten etter den første frosten, er det store mengder fjæreplytt å se i
Adventsdalens delta ved lavvann. Opp mot 2000 fugler er sett samtidlig.
Det er fortsatt flere hundrede i begynnelsen av oktober, og rekorden
for den siste tapre ble satt 10. desember i 2005! Oddgeir Djøseland har
observasjoner av fjæreplytt i januar på Jan Mayen og det ble også sett
en liten flokk på Bjørnøya i februar i år. I Nord-Norge overvintrer det
100 000-tals fugler, trolig mest fra Sibir, men også noen
Svalbardfugler er observert. Frem til slutten på 80-tallet var det
ukjent hvor svalbardbestanden overvintret; man antok at det var våre
fugler man så langs norskekysten på vinteren. Fra Ringmerkingsatlaset
er det opplyst om en fugl merka på Bjørnøya som ble funnet i Tyskland.
Det er gjort en del forskning på arten og flere har brukt
individmerking med fargeringer. Bl.a. Elin Pierce i perioder fra 1986
til 1996, da ca 800 fugler ble merket i Adventdalen og i Ny-Ålesund.
Nesten samtidig med EP merket Mikael Hake overvintrende fjæreplytt på
øya Nidingen utenfor Göteborg (til nå 1208 fugler er fargemerket
(1986-2007), mange er fanget med hov og lommelykt på natten). Her ble
det sett noen av Elins fugler og her oppe ble det sett flere av Mikaels
(ca 18 gjennfunn bl.a. Adventdalen, Gipsvika, Bockfjorden, Prins Karls
Forland, Bjørnøya, Sveagruva (2007) og 2 x Sørkappøya (2007)). Ved to
av tilfellene som Mikael var her oppe klarer han å treffe på eksakt det
samme individet, og som han selv altså tidligere har merket på
Nidingen. Det er nok større sannsynlighet å få 7 rette i Lotto. Når
Mikael var her oppe i 1994 fanget han også en fjæreplytt i Adventdalen
som viste seg å være merka i Skottland 10 år tidligere. På Nidingen har
man bl.a. en observasjon av et fargemerka individ som avslørte
rekordalderen 20 år! Et annet individ ble registrert 10 vintrer på rad!
Tilbake til Svalbard og nåtid!
I juni 2006 rapporterer den finske amatørornitologen Jukka Hintikka en
fjæreplytt med gult flagg og rød ring. En del korrespondanse med
forskjellige fuglefolk ga oss ikke noe svar. I juni 2007 ser så Stig
Hammer et individ med en liknende merking. Etterforskningen blir så
gjenopptatt, og nå har vi fått svar fra Ron Summers ved The Royal
Society for the Protection of Birds: Begge fuglene er merket ved
Aberdeen i Skottland i januar-mars 2006.
På Skottland og Orkney har man siden des. 2004 merka over 300 fugler.
De fokuser på langnebbete individer, som man vet bruker Island som
rasteplass på våren og som man antar hekker på NØ Grønland og i Arktisk
Canada. I det at jeg skriver ferdig denne artikkel, får vi opplyst att
det 1. august er sett enda en plytt med gult flagg! Det er
gåseforskeren Götz Eichhorn (som jobber sammen med Maarten Loonen på
IPY-prosjektet 'Birdhealth') som ser enda en
skotte ved Gravsjøen på Nordenskiöldkysten! |
Enda en fjæreplytt med flagg (Foto: Götz
Eichhorn)
Kan vi da slå oss til ro med
dette?
Nei selvfølgelig ikke! Kom dere ut og se etter flere merkede plytter!
|
| Som de fleste kjenner til, er arten meget
tillitsfull og uredd; det er
mulig å komme fuglene meget nært uten å forstyrre eller skremme de
vekk. Ved lavvann på våren går det utmerket å spasere ute blant
flokkene på bunnen av Adventfjorden og lese av ringer med bare
håndkikkert. Ved høyvann og surt vær sitter de ofte i en tett flokk på
stranden nedenom pumpehuset til kraftstasjonen. Også skrentene ned mot
sjøen fra bensinpumpen ved Skoterutleie og videre langs hele skrenten
til Søppelanlegget. Nedenfor brannstasjonen mot Gammelkaia kommer det
ut en liten bekk, her er det også lett å komme de ganske nært uten å
forstyrre. |
| Les mer om ringmerking
og gjennfunn her |
| (MB, 22. august 2007) |
|
| Hvitkinngås-nytt |
| Mytende hvitkinngjess begynner å samle seg
på isdammen i Svea. Daglig
ses opp til 150 gjess men per idag er det ikke observert familier på
vannet. Disse befinner seg på små vann i nærheten av Svea og ser ut til
å bevege seg forsiktig mot Isdammen.
|
Mytende hvitkinngåsflokk i Svea (Foto:
M. Bjerrang)
|
| Også ved Isdammen blir det mer og mer
mytende gjess. Disse skal fanges,
ringmerkes og undersøkes for parasitter mellom 20-22. juli av
gåseforskeren Maarten Loonen fra det nederlandske 'Arctic Center' ved
Universitetet i Groningen. For å fange gjess i en bur, brukes det
kajakker på Isdammen og folk på land som omkretser gjessene og leder
dem inn i nettet. Se her for en
bildeserie av en gåsefangst i Ny-Ålesund. |
Med kajakker og gående folk drives
gjessene i nettet (Foto: M. Loonen). |
| (MB & CEH, 13. juli
2007) |
|
| Rødnebbterner hekker! |
| Rødnebbterna hekker flere steder i
Longyearbyen. Som de meste har fått
oppleve, er den svært aggressiv ved
reiret og går til angrep på alle som kommer i nærheten. Dette kan
unngås ved ta med en stikke
som du holder stille over hodet. Ikke slå med stikka, det er straffbart
å
skade eller drepe fuglen!
Gå rolig videre og vær oppmerksom på egg og unger på bakken. Det er
viktig å informere også andre om dette for å unngå unødvendige
konflikter mellom terna og menneske. Gjerne heng opp dette plakat ved
naustet ditt eller andre steder der det hekker rødnebbtern:
|
Last ned plakaten som pdf-fil her
|
| Les også om vårt rødnebbtern-prosjekt her!
|
| (CEH, 12. juli 2007) |
|
| Litt om ærfuglkolonien
ved hundegården |
13. juni ble det talt rundt 150 ærfugl
hunner på reir i området ved
hundegården i Longyearbyen. 29. juni ble det første kullet med unger
sett hvor mor og ei tante passet 5 unger. Ærfuglen ruger ca 30 dager på
eggene før de klekkes. Det betyr at første egg ble lagt ca 25. mai.
Ærfuglene kommer oftest gående til reirplassene og krysser veien. Noen
fugler blir kjørt i hjel av biler hvert år da det ikke er redusert fart
(80 Km/t) ved hundegården.
|
Det er tett med ærfuglhunner på reir ved
hundegården (Foto: BOF)
Husk å redusere farten når du kommer
forbi hundegården - det er ofte ærfugl som sitter på bilveien (Foto:
BOF).
|
| (BOF, 11. juli 2007) |
|
| Alaskasnipe i
Adventdalen! |
29. mai ble den første alaskasnipa sett i
Adventdalen. To forskjellige
individer er sett. 29. juni ble alaskasnipa sett i våtmarka mellom
veien til Gruve 7 og hundegården i Todalen. Dette individet har holdt
til her i flere uker og spiller fortsatt.
Vi oppfordrer fotografer som har tatt gode bilder av alaskasnipa om å
sende disse inn til LoFF.
|
Alaskasnipe, Pectoral Sandpiper, (Foto:
BOF)
|
| (BOF, 30. juni 2007) |
|
| Og så er ærfuglene
underveis... |
| Bjørn melder torsdag, 28. juni: "Så i dag
kull med unger både i dammen
nedenfor Hundegården og i dammen ved Nordlysstasjonen, 5 unger i begge
kullene."
|
|
| (BOF, 28. juni 2007) |
|
| Første gåseunger er
klekket |
| Søndag, 24. juni ble de første gåseunger
observert av Terje Leren inne
i Longyearbyen (bilde). Samme dag observerte Mikael Lagerborg 2
hvitkinngåsfamilier ved teltplassen og Oddvar Hagen kunne melde om
kortnebbgåsunger ved isdammen.
|
|
| (ML & CEH, 25. juni
2007) |
|
| Litt om ringmerking av
polarmåke |
Ved å merke polarmåker med individuelle
fargekoder ønsker LoFF å øke
kunnskapen om bevegelsesmønsteret til de polarmåkene som oppholder seg
i Longyearbyens nærområde.
|
Les mer her!
|
| (BOF, 20. juni 2007) |
|
| Snøspurvens hekking |
|
Bjørn fant store unger i reirkassen for snøspurv i byen, mens
snøspurvene i Todalen fortsatt har egg.
|
 
|
| (BOF & CEH, 17. juni
2007) |
|
| LoFF hjemmeside er
online |
LoFF har lansert sine websider! Etter at
Longyearbyen Feltbiologisk
Forening (LoFF) ble etablert i oktober 2006 ble nå nettportalet til
foreningen started opp. Formålet med portalet er å informere om LoFF og
prosjekter som er i gang eller som planlegges. LoFF.biz skal også være
en forum for fugleinteresserte og andre feltbiologer på Svalbard.
Les mer på siden "Om LoFF"
|
| (CEH, 17. juni 2007) |
|
|
|
